Norsk blogger i utlandet

Illustrasjon: Skjermdump fra judders.wordpress.com/Bloggpuls

Som norsk blogger i utlandet tror jeg at man må jobbe litt ekstra for å nå ut til et bredere publikum. Personlig har jeg valgt å blogge på Engelsk siden det når ut til både norske og engelske lesere. Noe jeg også har klart til en viss grad.

Jeg startet å blogge på norsk da jeg flyttet til New Zealand for nesten 3 år siden for å kunne oppdatere familie og venner hjemme. På den tiden var det aldri i mine tanker å skulle nå ut til andre mennesker. Dette er et fenomen jeg har oppdaget i senere tid. Jeg bruker jo fortsatt bloggen for å kunne oppdatere venner og kjente om mine påfunn i England, men jeg føler at innholdet har utviklet seg til å omfavne mer enn bare en reiseblogg. Og jeg har jo over tid klart å opparbeide meg en liten håndfull trofaste lesere, til tross for at jeg blogger på engelsk. Jeg sier til tross, fordi jeg vet at engelsken kanskje skremmer enkelte til å styre unna.

Jeg føler jeg har en bred historie å fortelle i og med at jeg har opplevd kulturen i ikke bare et land, men to fra innsiden, og ikke bare som turist. Det er dette som gjør meg til mer enn bare en «engelsk blogg».

Bloggmiljøet i Storbritania er trolig veldig annerledes enn i Norge, jeg har funnet lite info om topplister og hverdagsblogger. De fleste bloggene jeg kommer over er enten kjendiser, moteblogger, media/nyhetsblogger eller musikkblogger. Men jeg har enda til gode å finne lister slik som Bloggurat og Topplisten, så jeg tror bloggmiljøet er basert på helt andre vilkår enn i Norge. Ungdommer bruker for eksempel heller noe som kalles Tumblr blogg (www.tumblr.com), hvor de deler sine følelser eller bilder osv uten at leserne faktisk kan kommentere. Men dersom du er en tumblr selv, kan du like postene slik som på facebook.

Det er få av mine venner i Storbritania som blogger, og om de gjør det har de hverken ambisjoner eller til hensikt å ha flest lesere og 200 følgere på Bloglovin’. Mange av dem vet egentlig ikke hva Bloglovin’ er en gang. Fenomenet virker å være langt større i land som USA, enn «across the pond» fra Norge, der kjendisbloggere som for eksempel Perez Hilton har blogget seg selv til fame og sikkert en klekkelig full bankkonto.

Jeg, personlig, tror at vi har et langt mer sosialt bloggmiljø, men også et langt mer konkurranseinnstilt bloggunivers fordi det er så mange om beinet og ikke alle kan være de såkalt «populære».

Det finnes jo ingen formel for hvordan din blogg kan bli lagt merke til, og jeg vet heller ikke om jeg har en fordel eller ulempe med å være norsk i utlandet, og blogge på engelsk, men jeg vet at da har jeg ihvertfall noe som skiller meg litt fra mengden. Skremmende eller ei så har jo en som blogger fra utlandet mulighet til å oppleve nyheter fra Norges land, musikkimpulser, kulturer osv. fra et unikt ståsted.

Egentlig er det altfor få norske bloggere i utlandet som er synlig i det norske bloggmiljøet, fordi jeg tror mange kunne lære av å lese om våre opplevelser. Noen sitter kanskje med drømmer om å oppleve et fremmed land men tør ikke, da er det veldig betryggende å vite at noen har «vært der før deg». Samt at du har jo også en veldig direkte måte å kunne ta kontakt angående spørsmål, eller om du bare trenger råd. Og for meg selv er den jo som sagt en veldig ålreit metode å holde kontakten med mine røtter, mitt hjemland og mine kjære.

Verden er et stort sted, men takket være sosiale medier som for eksempel blogging, virker avstandene langt mindre.